Produkter Som Er Tatt Ut Av Produksjon
Bilde |
||
Skjermstørrelse |
82 cm synlig skjermområde |
|
Skjermtype |
LCD |
|
Oppløsning (piksler) |
1366 x 768 |
|
Avansert bildeteknologi |
I3 |
|
Panelbelysning (vanlig) |
550cd / m² |
|
Kontrastforhold |
1000:1 (kinomodus) |
|
PaP/PaT/PinPC |
Yes / Yes / Yes |
|
Sideforhold |
16:9 |
|
Analogue Tuner |
||
Programmes (Analogue) |
100 |
|
Kabel/hyperbånd |
Yes / Yes |
|
UK Specification |
PAL / I / I' |
|
Europeiske spesifikasjoner |
PAL / SECAM / I I' / BG / H / L L' / DK |
|
Videoinngangssignal |
||
PAL/PAL60 |
Yes / Yes |
|
SECAM |
Ja |
|
NTSC4,43/3,58 |
Yes / Yes |
|
Videotilkopling |
||
HDMI-inngang |
Ja |
|
Scart-kontakt |
2 |
|
Komponentvideo |
Ja |
|
Progressive input (PAL/NTSC) |
Ja |
|
S-VHS Video |
Ja |
|
Komposittvideo |
Ja |
|
Video linje ut (tuner) |
Valgbar |
|
Audio |
||
RMS-utgang |
2 x 8W |
|
Dynamic Bass |
Ja |
|
3DS |
Ja |
|
Lydtilkobling |
||
Lyd inn |
Ja |
|
Lydutgang |
Ja |
|
PC-inngang |
Ja |
|
Uttak til hodetelefoner |
Ja |
|
Datamaskinutgang |
||
15-pin D-sub |
Ja |
|
Generelt |
||
Opprinnelsesland |
Europa |
|
Strømforbruk/standby |
148W / 1.5W |
|
Vekt (inkl. stativ) |
16kg |
|
Vekt (uten stativ) |
13.5Kg |
|
Mål (B x H x D) (mm) (med stativ) |
854 x 649 x 250 |
|
Mål (B x H x D) (mm) (uten stativ) |
854 x 600 x 104 |
|
OSD-språk |
ENG, FRA, TYS, ITA, SPA, SVE, NOR, GRE, TYR, NED, POR, DAN, FIN |
|
IB Languages |
ENG, FRA, TYS, ITA, SPA, SVE, NOR, GRE, TYR, NED, POR, DAN, FIN |
|
EAN Code (32LD8600) |
4902530779011 |
|
Tilbehør |
||
Veggmontering |
Som levert |
|
Tilgjengelighet |
||
32LD8600 |
Europa |
IDTV står for Integrated Digital Television. Det betyr at apparatet har en innebygget digital tuner i tillegg til en vanlig analog tuner, og kan motta både digitale tv- og radiokanaler dersom det er tilgjengelig der du bor.
IDTV står for Integrated Digital Television. Det betyr at apparatet har en innebygget digital tuner i tillegg til en vanlig analog tuner, og kan motta både digitale tv- og radiokanaler dersom det er tilgjengelig der du bor.
Du bør ikke la stillbilder stå lenge (i flere timer) på en plasmaskjerm for ofte, siden det er en liten risiko for at noe av bildet kan bli værende igjen. Men dette er vanligvis ikke noe problem for en moderne plasma-tv, dersom den blir brukt som en vanlig tv, og ikke utelukkende til å vise statiske bilder.
Du bør ikke la stillbilder stå lenge (i flere timer) på en plasmaskjerm for ofte, siden det er en liten risiko for at noe av bildet kan bli værende igjen. Men dette er vanligvis ikke noe problem for en moderne plasma-tv, dersom den blir brukt som en vanlig tv, og ikke utelukkende til å vise statiske bilder.
Dette handler mest om smak og behag, men som en tommelfingerregel anbefaler vi tre til fire ganger høyden på skjermen for HD-bilder og fire til fem ganger for vanlige bilder.
Dette handler mest om smak og behag, men som en tommelfingerregel anbefaler vi tre til fire ganger høyden på skjermen for HD-bilder og fire til fem ganger for vanlige bilder.
Begge teknologiene gir fremragende bildekvalitet, men vi anbefaler plasma for svært store skjermer, fra 50 tommer og oppover. LCD er bedre i omgivelser med mye lys, mens plasma generelt er bedre i mørke omgivelser.
Begge teknologiene gir fremragende bildekvalitet, men vi anbefaler plasma for svært store skjermer, fra 50 tommer og oppover. LCD er bedre i omgivelser med mye lys, mens plasma generelt er bedre i mørke omgivelser.
Vanlige tv-bilder kalles SD, eller standard definisjon, og viser 576 synlige linjer for å skape et bilde på skjermen. HD, eller høy definisjon, bruker flere linjer og kan vise enten 720p linjer eller 1080i linjer. Du bør se etter apparater som er merket med ”HD Ready”-logoen, for å forsikre deg om at apparatet kan vise HD-innhold. Det meste av kringkastet innhold er i dag 1080i.
Vanlige tv-bilder kalles SD, eller standard definisjon, og viser 576 synlige linjer for å skape et bilde på skjermen. HD, eller høy definisjon, bruker flere linjer og kan vise enten 720p linjer eller 1080i linjer. Du bør se etter apparater som er merket med ”HD Ready”-logoen, for å forsikre deg om at apparatet kan vise HD-innhold. Det meste av kringkastet innhold er i dag 1080i.
Det betyr at alle de 1080 linjene som utgjør en bilderamme vises samtidig (dette kalles progressiv visning - se ordbok). Et slikt bilde inneholder mer informasjon enn noe annet format, og gir det beste resultatet som er mulig å oppnå, men det avhenger selvsagt av kvaliteten på det originale opptaket. Dette er et nytt format, og er generelt bare tilgjengelig via Blu-ray-spillere eller tilsvarende utstyr.
Det betyr at alle de 1080 linjene som utgjør en bilderamme vises samtidig (dette kalles progressiv visning - se ordbok). Et slikt bilde inneholder mer informasjon enn noe annet format, og gir det beste resultatet som er mulig å oppnå, men det avhenger selvsagt av kvaliteten på det originale opptaket. Dette er et nytt format, og er generelt bare tilgjengelig via Blu-ray-spillere eller tilsvarende utstyr.
Tv-bilder blir dannet ved at man viser stillbilder (rammer) svært fort etter hverandre. I Europa vil dette vanligvis si 25 rammer per sekund. Progressiv visning vil si at alle linjene i rammen vises samtidig, mens visning med linjeskift først viser oddetallslinjene og deretter partallslinjene.
Tv-bilder blir dannet ved at man viser stillbilder (rammer) svært fort etter hverandre. I Europa vil dette vanligvis si 25 rammer per sekund. Progressiv visning vil si at alle linjene i rammen vises samtidig, mens visning med linjeskift først viser oddetallslinjene og deretter partallslinjene.
Tv-bilder blir dannet ved at man viser stillbilder (rammer) svært fort etter hverandre. I Europa vil dette vanligvis si 25 rammer per sekund. De fleste kringkastere overfører programmer i linjeskiftformat, noe som vil si at hver ramme sendes i to deler, først oddetallslinjene og deretter partallslinjene. Dette er en ganske effektiv måte å sende tv-bilder på, og tradisjonelt har alle tv-er hatt skjerm med linjeskift. Det vil si at først tegnes oddetallslinjene opp på skjermen, og deretter tegnes partallslinjene opp i mellomrommene som oppstår. Siden denne prosessen går så raskt, vil ikke øynene dine oppfatte den ørlille tidsforskjellen mellom de to settene med linjer.
Tv-bilder blir dannet ved at man viser stillbilder (rammer) svært fort etter hverandre. I Europa vil dette vanligvis si 25 rammer per sekund. De fleste kringkastere overfører programmer i linjeskiftformat, noe som vil si at hver ramme sendes i to deler, først oddetallslinjene og deretter partallslinjene. Dette er en ganske effektiv måte å sende tv-bilder på, og tradisjonelt har alle tv-er hatt skjerm med linjeskift. Det vil si at først tegnes oddetallslinjene opp på skjermen, og deretter tegnes partallslinjene opp i mellomrommene som oppstår. Siden denne prosessen går så raskt, vil ikke øynene dine oppfatte den ørlille tidsforskjellen mellom de to settene med linjer.